Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgiften i Norge er regionalt differensiert. Med dette menes at man har ulike avgiftssoner hvor satsen er lavere i distriktene enn i mer sentrale strøk. Hvilken sats arbeidsgiver skal benytte avhenger som utgangspunkt av hvor virksomheten drives.

ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte, dette medfører betydelige endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Endringene trer i kraft 1. juli 2014.

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift “ hjemmelsgrunnlag

Etter folketrygdloven § 23-2 første ledd skal arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette, jf. ligningsloven § 5-2.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har som formål å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, som igjen gir grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst. Denne ordningen innebærer imidlertid statsstøtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS avtalen. Slik støtte tillates likevel dersom ordningen er i tråd med gjeldende retningslinjer vedtatt av ESA. Nye retningslinjer for regionalstøtte 2014-2020 ble vedtatt av ESA i oktober 2013. Disse retningslinjene har bakgrunn i EUs retningslinjer om regional støtte vedtatt i juni 2013. Endringer er tatt inn i revidert avgiftsvedtak vedtatt 20. juni 2014 (trer i kraft 1. juli 2014).

De nye endringene innebærer blant annet flere sektorunntak enn under forrige periode (2007-2014). For å kompensere for at disse arbeidsgiverne ikke kan benytte differensierte satser etter ESAs retningslinjer om regionalstø¸tte tildeles de et fribeløp, etter forordning (EF) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. Arbeidsgiver kan da som utgangspunkt benytte reduserte satser innenfor tildelt fribeløp. Det nevnes her at dersom den juridiske enheten er en del av et konsern må hele konsernet ses under ett, jf. definisjonen i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte.

Omtale av de nye reglene er tatt inn Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014.

Hjemmelsgrunnlag:

  • Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (særlig § 23-2)
  • Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (særlig § 5-2)
  • Forskrift om beregning og fastsetting av arbeidsgiveravgift i forskrift 2. desember 1997 nr. 1385
  • Lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
  • Forskrift av 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
  • Lov av 03. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret
  • ESA retningslinjer for regional støtte 2014-2020
  • Forordning (EF) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte
  • Stortingsvedtak 05.12.2013 nr. 1482 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014, revidert versjon vedtatt 20. juni 2014.

De nye endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift: 

  • Ordningen utvides med 31 nye kommuner fra 1. juli 2014.
  • Flere næringssektorer unntas ordningen (transport, energi, flyplasser, stål og syntetfiber, samt finans – og forsikring, herunder også hovedkontor- og rådgivningstjenester i konsern)
  • Utleie av arbeidskraft til unntatte aktiviteter unntas ordningen
  • Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter kan ikke benytte redusert sats, og plikter å gi beskjed til skatteoppkrever om de er i økonomiske vanskeligheter
  • Fribeløpsordningen utvides til å omfatte de nye sektorunntakene.
  • Det tildeles kun ett fribeløp per konsern
  • Etterutbetalinger av lønn mv. for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie skal fordeles på soner på tilsvarende måte som øvrig lønn i utbetalingsterminen.

Les mer om endringene i artikkelen under, eller i Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014.